Hvorfor seile? Et forsøk på et svar.

​En liten båt i en stor natur. Mer kreves ikke for å oppleve seilingens rensende reise. Foto: Jon Amtrup

Øyvind Bordal
07.02.2018
Hva i all verden er meningen med å seile? Det ingenting med fornuft å gjøre, mener Øyvind Bordal i innledningen til NSFs nye e-læringskurs om seiling. Dette er en tekst som både gir svar og undring. Les med glede.

Som transportform er seiling håpløst langsomt og tungvint. Det er sjeldent særlig komfortabelt, og man blir ofte kald og våt. Du kan ikke bruke seilbåt til noe som helst fornuftig, og det koster en hel del penger – både å kjøpe båten og å drive den. Det er utstyrskrevende, og forbundet med vedlikehold og tidsforbruk på land. Man er dessuten avhengig av været, som er lunefullt og upålitelig. Noen ganger blåser det for lite, andre ganger blåser det for mye. Halvparten av året er det svinekaldt å være på vannet i Norge. Den andre halvparten er det mildt sagt lunefullt. 

Så hva i all verden har vi egentlig der ute å gjøre? Hva er meningen?

Hvis man spør seilere, får man vidt forskjellige svar. Men hvis det finnes en fellesnevner, så handler den kanskje på en eller annen måte om frihet. Og dermed ansvar. Selvstendighet. De fleste opplever noe udefinert fascinerende ved å bevege seg over havet ved hjelp av vindens kraft. Det ligner ikke på noe annet vi foretar oss i våre dager.

Det er også en omskiftelig affære: Opplevelsen kan spenne fra avslappende og meditativt, til dramatisk og adrenalinfylt. Og mellom de to ytterpunktene er det mange nyanser!

Vi mennesker har godt av å bruke oss selv, både fysisk og mentalt. Og vi har godt av å sanse.

Når du seiler, bruker du deg selv. Du bruker kroppen og hodet – og du bruker sansene. Du merker vinden mot huden, krengningen i kroppen. Du hører lydene fra vannet som bruser under skroget. Du ser været bevege seg over himmelen, bølgene rulle over havet. Alt beveger seg. En ting er at det føles godt. En annen ting er at du faktisk har bruk for det sansene forteller deg, når du seiler.

Når sansene blir aktivert på denne måten, blir du virkelig tilstedeværende. Og er det noe som er mangelvare i det samfunnet vi lever i, så er det tilstedeværelse.

Når du seiler, er du til stede. Her og nå. Og når du virkelig merker tid og sted, så føler du at du lever.

Den følelsen vil mange seilere nikke gjenkjennende til.  

Ute på vannet må du også passe på deg selv. Du tar selv beslutninger, og du er selv ansvarlig for konsekvensene av de valgene du tar. Du må akseptere de betingelsene du blir budt, spesielt de værforholdene som kommer, og som du ikke kan gjøre noe med, annet enn å tilpasse deg selv og båten så godt det går. Det kan være himmelsk, men det kan også være et helvete.

Du lærer med andre ord å tåle frustrasjoner, takle naturens luner, og ikke gi opp. Når det oppstår vanskeligheter, kan du ikke bare legge fra deg båten og gå hjem. Du må løse problemene, og ofte er det nødvendig å være kreativ, selvstendig og utholdende. Så snart det er flere om bord, blir samarbeid en nødvendighet. Da må du ikke bare passe på deg selv. Du må også passe på de andre.

Det er ikke så vanskelig å få øye på at dette har et fabelaktig potensiale for personlig utvikling. Ikke minst for barn og unge. Det er ikke mange arenaer i livet som kan tilby så mange brukbare verdier og mestringsopplevelser.

Seilere utvikler kompetanser som er virkelig nyttige også på landjorden – uansett hvilken jobb eller type liv man velger.

Seiling er egentlig en samlebetegnelse som dekker aktiviteter av vidt forskjellig art. Seiling kan være elitesport, som krever fysikk og teknikk fullt på linje med andre idrettsgrener. Men seiling kan også være å sitte i le med en rorkult i den ene hånda og en kaffekopp i den andre, mens man driver rolig forbi holmer og skjær en sommerdag.

Seiling er også en måte å reise på. Man kan reise hele jorda rundt, krysse store hav, besøke nye kontinenter. Men egentlig skal det ikke så mye til – små reiser kan også være store eventyr. Å nå fram til en uthavn eller ankerplass etter en dag på havet, er også kulminasjonen på en reise som kan føles stor.

Ettersom seiling går veldig sakte, sammenlignet med nesten all transport på land, og dessuten er helt avhengig av været, lærer man også at målet sjeldent er det viktigste. Det er veien det handler om. Forflytningen på vannet krever noe av deg.

Å seile er noe i seg selv.  

Regattaseiling er fundamentalt spennende, som all konkurranse er det. Regattaseiling skjerper sansene og sørger for en bratt læringskurve. Et godt resultat i en regatta er konsekvensen av en lang rekke beslutninger og handlinger – noen tatt under trening og planlegning, andre tatt veldig fort og ofte intuitivt, midt i kampens hete. Det er litt av et kick, når det lykkes å få alt sammen til å gå opp i en høyere enhet!

Regattaseiling er også et miljø man blir en del av, med nye vennskaper, reiser og opplevelser som foregår like mye til lands som til vanns.

Å seile regatta er nok den mest effektive veien til å bli god til å seile.

Turseiling er mer orientert mot eventyr. Det handler ikke så mye om fart og effektivitet, men mer om å oppleve. Å være på havet. Man har god tid – men uten at man behøver å seile sakte av den grunn. Tvert i mot seiler mange turseilere om kapp med alle de ser, som skal noenlunde samme veien. Bare fordi det er morsomt. Men en viktig forskjell er at man bare kan la være. Det er fint å bare sette seil, finne veien og nyte turen. La det gå sakte. Det er ikke så mye i dag som får lov til det.

Seiling kalles verdens mest sammensatte sport. Hvis du vil løpe 100 meter, er oppgaven innlysende enkel. Hvis du spiller fotball, blir det straks litt mer komplisert. Men hvis du vil seile, må du utvikle en lang rekke vidt forskjellige kompetanser, og lære å få dem til å spille sammen i situasjoner som  hele tiden endrer seg. Seil- og riggtrim, teknikk, taktikk, strategi, meteorologi, strøm og navigasjon er noen av de viktigste overskriftene. Det er utrolig sammensatt, og det blir bare mer og mer interessant, jo mer man holder på med det.

Det er kanskje derfor de fleste som starter med å seile, aldri slutter. Man blir aldri ferdig med å lære å seile. Man blir heller aldri ferdig med å nyte det. Man bytter bare båt og farvann en gang imellom.

Så hva i all verden er meningen med å seile? Som sagt innledningsvis, har det ingenting med fornuft å gjøre.

Og så allikevel.